Budsjettenighet lovende for åpenhet og skatt

Våre reaksjoner til enigheten om statsbudsjett for 2024

Regjeringspartiene og SV ble enige om statsbudsjett for 2024 søndag 3. desember. I budsjettenigheten er det flere viktige åpenhetstiltak, samt noen skattegrep.

Åpenhet i aksjeeierskap

Det bes om at regjeringen:

  • utformer regler som gir innsyn i utenlandske eiere av norske verdipapirregistrerte aksjer,
  • gjør endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper innen revidert budsjett for 2024,
  • kommer tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten innen revidert budsjett 2025,
  • sikrer at innsynsreglene rundt eierskap er de samme uavhengig av om eierskapet føres i aksjeeierbok eller i en verdipapirsentral (VPS), så langt dette er mulig.

Dette er viktige tiltak for å få større åpenhet om aksjeeierskap i Norge, noe høstens avsløringer har vist at vi sårt trenger. Mer åpenhet om aksjeeierskap bør kombineres med åpenhet om eierskap av selskaper generelt, gjennom registeret for reelle rettighetshavere, som fortsatt ikke eksisterer tross et stortingsvedtak fra 2015.

Forskning av blant annet Skatteforsk-senteret ved NMBU har vist at gjennomslagene for mer åpenhet i finansielle verdier kan ha økt etterspørselen etter hemmelighold i verdiklasser som ikke inkluderes i automatisk informasjonsutveksling, for eksempel fast eiendom. Dette er grunnen til at EU Tax Observatory anbefaler å begynne å arbeide mot et globalt eierskapsregister, i sin Global Tax Evasion Report 2024.

Skattegrep

I tillegg til mer åpenhet i aksjeeierskap foreslås det noen skattegrep. Stortingsflertallet ønsker for det første å gjøre noe med fritaksmetoden – regelen som muliggjør en utsettelse av utbytteskatt. Vi har tidligere skrevet om hvordan fritaksmetoden forsterker økonomisk ulikhet, da den gir en utsettelse av skatt på inntekt for den andelen av befolkningen som tjener mest, nemlig de med kapital som hovedkilde til inntekt. I budsjettenigheten ber Stortinget regjeringen om å utrede nivået på treprosentregelen, det vil si satsen på skatten som pålegges utbytte o.l. som flyttes mellom selskaper. Forslaget er et lite steg i retning å sikre nøytralitet i skattlegging av kapitalinntekt og lønnsinntekt, men det er på ingen måte nok til å motvirke den skjevfordelingen som fritaksmetoden skaper. LO har tidligere tatt til orde for å utrede hele fritaksmetoden, for å finne alternative løsninger uten den skjeve skatteutsettelsen.

Videre utvides utflyttingsskattereglene (exit-skattereglene), som har vært mye omtalt i forbindelse med millionærene og milliardærene som har flyttet til Sveits. Reglene skal sikre at urealisert gevinst opptjent i Norge beskattes i Norge selv ved utflytting. Nå utvides reglene til også å omfatte overføring av aksjer til noen som er skattemessig bosatt utenfor Norge. Regelutvidelsen kommer i kjølvannet av flere tilfeller av aksjeoverføringer fra rike nordmenn til arvinger bosatt i utlandet. Reglene er gjeldende fra og med 3. desember 2023.

Utover exit-skattereglene, er det et større problem som ligger i skatteavtalen mellom Norge og Sveits, som ikke røres ved i budsjettavtalen. I skatteloven er det bestemt at de som har bodd i Norge i minst ti år, regnes som skattemessig bosatt i Norge i tre år etter utflytting. Men skatteavtalen med Sveits overkjører disse reglene, og der er man skattepliktig til Sveits fra første dag man flytter, så fremt man ikke eier bolig i Norge. Denne svakheten gjør at vi burde reforhandle eller i verste fall si opp skatteavtalen med Sveits, skriver Skatteforsks Annette Alstadsæter i et innlegg i DN fra august.