Hvorfor holde en høring, når en ikke hører på innspill?

– Vi er redde for at dette blir en skinnprosess, advarte Tax Justice Norge fra scenen på Åpenhetsseminaret den 23. september. Dette var dagen før høringsfristen om forskriftsendringer til register over reelle rettighetshavere. Høringen hadde kun tre ukers frist, og endringene skulle tre i kraft 1. oktober – en uke etter fristen.

Se klippet her:

Ville en uke være tilstrekkelig tid til å bearbeide høringsinnspillene? Nå vet vi fasiten: Forskriftsendringene som trådte i kraft 1. oktober, er identiske med forslagene regjeringen sendte på høring. Enten var alle høringsinstansene enige i forslagene fra regjeringen, eller så ble ikke høringsinstansene hørt.

Forskriftsendringer

Temaet for endringsforslagene var innsynsløsningen i registeret, samt definisjonen av hvem som skulle få tilgang.

Tax Justice Norge stilte seg kritiske til de foreslåtte endringene. I juni la et samlet Storting klare føringer på arbeidet med innsynsløsning i registeret. Vår hovedkritikk var at regjeringen ikke fulgte opp – eller overhode refererte til – Stortingets føringer. Vi kommenterte på dette i våre statsbudsjett-innspill til både finanskomiteen og spesielt næringskomiteen. I sistnevnte komité sa daglig leder Andreas Fjeldskår blant annet:

I forskriftsendringene som trådte i kraft 1. oktober med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller se historiske data.

En forutsetning for at registeret er brukbart, er at det har et brukergrensesnitt. Registeret som åpnet for lansering 1. oktober, har ikke dette. Det er altså ingen digital portal hvor en kan se registerinformasjonen – man må bearbeide dataen man mottar selv via API. Dette utgjør en svært stor begrensning på hvor tilgjengelig informasjonen er, da spesielt mindre aktører med begrenset kapasitet vil ha utfordringer med å undersøke eierskapsinformasjon.

Ettersom registeret er såpass utilgjengelig, anser vi også dette som et brudd med Stortingets ønske om mer åpenhet i eierskapsinformasjon.

Derfor foreslo vi at næringskomiteen burde be regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer.

Regjeringen har ingen plan

Rødt har bedt Nærings- og fiskeridepartementet gi et estimat på hvor stor en tilleggsbevilgning burde være, for å sikre at registeret over reelle rettighetshavere “har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

Departementet svarte slik:

“Regjeringens mål er et så åpent register som mulig. Anslag på kostnader og ev. bevilgningsbehov vil være avhengig av de nærmere vurderingene som må gjøres av hvordan allmennheten kan gis tilgang til register over reelle rettighetshavere.”

Hele svaret ligger her (spørsmål 506).

Regjeringen har altså ikke en plan for hvordan de skal følge opp Stortinget sine føringer. Status per i dag er at registeret over reelle rettighetshavere ikke finnes. Selv om det ble varslet lansert 1. oktober, er innsynsløsningen ikke klar. Så selv de som kan demonstrere at de skal ha tilgang, har ikke fått tilgang. Fristen for rapportering er ikke før slutten av juli neste år, så innholdet i registeret vil ikke være komplett før den tid. Og registeret har ikke et brukergrensesnitt eller tilstrekkelig søkefunksjon, så brukbarheten av og verdien i registeret blir svært begrenset. Norge fortsetter med andre ord å være en sinke for åpenhet i eierskap i Europa. Og det vil vi være langt inn i neste år, etter vi kan feire tiårsjubileet til Stortingsvedtaket som ba regjeringen få registeret på plass.

Hvorfor bør registeret over reelle rettighetshavere være åpent for allmennheten? Jonas Veland forklarer:

Foto: Skjermdump fra presse.no. Der kan du også se opptak av hele Åpenhetsseminaret 2024.