Hemmelighold er ikke en naturlov – det er et politisk valg

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 25. september

–

Det sikkerhetspolitiske bildet i Europa er i voldsom endring. PST, E-tjenesten og NSM advarer om at skjult eierskap utgjør en sikkerhetspolitisk trussel. 10.000 norske eiendommer, inkludert samfunnskritisk infrastruktur, har skjulte eiere i skatteparadis. Sanksjoner mot russiske oligarker kan vanskelig håndheves når vi i Norge ikke vet hvem som eier hva. Samtidig sier Riksrevisjonen, Økokrim, Skatteetaten, Eiendom Norge og DNB at prioriteringer, kapasitet og verktøy for å avdekke skjult eierskap og kriminalitet mangler.

På tross av ambisjoner om å lede an i internasjonale prosesser om åpenhet, sakker Norge akterut i arbeidet mot hvitvasking, sanksjonsbrudd og økonomisk kriminalitet.

Hemmelighold er også en forutsetning for skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Dette svekker ikke bare offentlige inntekter og dermed velferdsstaten, men undergraver tilliten til skattesystemet og finansiell stabilitet. Norske bedrifter taper i møte med multinasjonale konserner som kan flytte skatteforpliktelser bort fra der verdier skapes.

Dette bør bekymre alle partier som er opptatt av verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Konsernenes aggressive skatteplanlegging bekymrer også investorer, da hemmelighold gjør det vanskelig å vurdere selskapenes finansielle stabilitet og hvem de reelt sett investerer sammen med. Risikoen for uventede skatteregninger er heller ikke ønskelig fra investors side.

For eksempel dømte EUs høyesterett Apple til å betale 150 milliarder kroner til Irland nå i september.

Denne høsten legger partiene frem utkast til partiprogrammer for de neste årene. Dette er en mulighet til å få bukt med det skadelige hemmeligholdet.

Vi i Tax Justice Norge sendte tidligere i år innspill til partienes programprosesser, hvor vi la frem våre løsninger. I tillegg til å skjerpe kontrolletaters kapasitet og prioriteringer, trenger vi bedre verktøy:

• Norge må få ut fingeren og etablere et register over reelle rettighetshavere som er åpent for alle, slik at vi kan se hvem som eier hva.
• Vi må få på plass et løpende oppdatert aksjeeierregister, slik Stortinget vedtok for ti år siden.
• Vi må kreve at store multinasjonale selskaper blir mer åpne om skattebetalingene sine, for å motvirke den kunstige konkurransefordelen i møte med små og mellomstore bedrifter.
• Og vi må arbeide internasjonalt for at selskaper betaler skatt der de har økonomisk virksomhet, istedenfor at de flytter overskuddene sine til skatteparadis.

Internasjonalt samarbeid for å bekjempe hemmelighold og tette skattehull må skje i fora der alle land er med. Slik sikrer vi globale løsninger, heller enn lappeteppet av skatte- og åpenhetsregler vi har i dag.

For å få bukt med problemene, trengs politiske ambisjoner for åpenhet. Vi håper å se dette i neste års partiprogrammer.

Foto: Wolfmann/Wikimedia Commons