Internasjonalt samarbeid for mer åpenhet bærer frukter
Det blir stadig vanskeligere å unndra skatt gjennom banker i skatteparadiser.
Foto: panelsamtale under TJN-seminar 11. november. Fra venstre: Annette Alstadsæter (NMBU/Skatteforsk), Viljar Haavik (NUPI), Ida Monasdatter Lynne (Finansdepartementet), Julie Wood (Skatteetaten, moderator for samtalen).
15. november oppdaterte EU Tax Observatory databasen Atlas of the Offshore World med nye estimater av størrelsen på skjulte formuer globalt. Estimatene inkluderer nå data fra 2022, og illustrerer en nedadgående trend i finansformue holdt offshore, både totalt og sammenlignet med BNP.
Trenden indikerer en suksesshistorie for internasjonalt skattesamarbeid og for å sikre større finansiell åpenhet. Fra 2017 begynte over 100 land å dele informasjon fra finansinstitusjoner om utenlandske eiere av bankkonti automatisk, gjennom Global Forum sin Common Reporting Standard (CRS). Dette åpenhetstiltaket har gjort det enklere for skattemyndigheter å sikre korrekt informasjon om sine skattepliktiges inntekter og eiendeler, selv når verdier holdes i et annet land.
Selv i land med stor grad av finansielt hemmelighold, som Sveits, er finansinstitusjoner i dag pliktige å oppgi slik informasjon. Dette kan forklare deler av nedgangen i størrelsen på offshore formuer, da det er mindre lønnsomt å forsøke å skjule verdier i slike land.
Et mer nyansert bilde
Oppdateringen av Atlas of the Offshore World viser også at selv om andelen finansformue holdt i Sveits har gått ned, har en økning i andel formue holdt i asiatiske finanssentre gått opp. Det finnes også tegn på at formuer flyttes over til eiendeler som ikke er del av informasjonsdelingen, som for eksempel fast eiendom.
Den 11. november arrangerte Tax Justice Norge et seminar hvor vi så nærmere på denne utviklingen. Temaet var informasjonsutveksling og skatteunndragelse, med fokus på virkningen av dagens samarbeid og potensialet for utvidelse til utviklingsland. Seminaret var arrangert som del av TaxCapDev-prosjektet, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Chr. Michelsens Institutt (CMI).
Professor Annette Alstadsæter (NMBU, Skatteforsk) presenterte forskning fra Skatteforsk og EU Tax Observatory som peker på at effektiviteten av CRS-avtalen varierer mellom land. Faktorer som digitalisering og opplevd håndhevelse hos både avsender- og mottakerland har stor innvirkning på reduksjon i skatteunndragelse. Ny forskning fra Danmark viser hvordan CRS har ført til en betraktelig nedgang i danske formuer skjult og ubeskattet i utlandet, men nyanserer også bildet ved å peke på svakheter ved finansinstitusjonenes tredjepartrapportering, kontrollnivå og ressurser hos skattemyndigheter.
Paneldebatt: utviklingslands plass i informasjonsutveksling
Videre besto arrangementet av en paneldebatt om informasjonsutveksling i en global kontekst. Stipendiat Viljar Haavik fra NUPI, som blant annet forsker på skattlegging i svake stater og utviklingsland, delte sine perspektiver om muligheten slike land har til å kunne delta i globale avtaler om informasjonsdeling. Utfordringer knyttet til kapasitet, legitimitet og tillit, samt vilje til å håndheve skatteregimer, ble trukket frem som begrensninger for utviklingsland. Ida Monasdatter Lynne fra Finansdepartementet delte erfaringer fra forhandlinger av avtalen, og diskuterte styrker og utfordringer ved dagens rammeverk for informasjonsdeling.
Selv om internasjonalt samarbeid for større finansiell åpenhet har gitt målbare resultater, er utfordringene langt fra over. Mens mange høyinntektsland har hatt suksess med å implementere og håndheve avtaler som CRS, står utviklingsland ofte overfor store barrierer, både teknologisk og institusjonelt, som begrenser deres evne til å delta fullt ut i globale avtaler. Fremover vil det være viktig å fortsette å styrke samarbeidet og utvide inkluderingen av utviklingsland, slik at alle land kan dra nytte av større finansiell åpenhet.