Det internasjonale skattenettverket Tax Justice Network har lansert prinsippet med land-for-land-rapportering, eller country-by-country reporting. Essensen med land-for-land-rapportering er enkel: selskaper rapporterer på omsetning, resultat og skatt samt eierforhold i alle land de opererer i. I dag trenger i dag ikke å bryte ned sine regnskap på denne måten; dagens praksis er å samle sammen alle tall og offentliggjøre dem samlet for svært store geografisk områder, for eksempel under overskriften "Afrika". Den enkelte afrikanske stat kan dermed ikke finne ut nøkkeltall for sitt land. Endatil kan det ofte være vanskelig å finne ut hvem som egentlig eier selskapet.
En av de største fordelene med en slik rapportering er at det gjør skatteunndragelser vanskeligere. Men langtidseffektene kan bli enda større: ettersom en åpen økonomi er en forutsetning for et godt marked, vil dette fjerne en stor destabiliserende risiko i de internasjonale finansmarkedene.
Selskapene selv kan tjene på å imøtekomme denne utviklingen. Allerede har det blitt utviklet etiske rangeringer for forbrukere som blant annet tar hensyn til om selskaper benytter seg av skatteparadis. (Se ethiscore.org).
Enkelte hevder at dette vil medføre et tyngende byråkrati for bedrifter. Men sannheten er at dette er opplysninger selskapene uansett sitter med, så kostnadene er minimale.
Land-for-land-rapportering har støtte i EU-parlamentet, som i 2007 sa at de ønsker at dette blir implementert for utvinningsindustrier. Dermed er man kommet et viktig skritt fremover for denne rapporteringen.
Intet annet tiltak vil med så lite kostnad, og med så stor enkelthet og effektivitet gi så store resultater. Land-for-land-rapportering fortjener derfor bred folkelig og politisk debatt.
Av Sigrid Klæboe Jacobsen