Norge må i front når skattehullene skal tettes

Innlegg: Regjeringen bør være forkjemper for en ambisiøs skattekonvensjon. Men vil de det?

Dette innlegget ble først publisert i Nationen 12. august

Skattemisbruk står i veien for satsning på skole, helse og klimatiltak verden over. Ikke minst gir skattehullene ulikhetsbrannen oksygen.

Løsningene finnes – det handler blant annet om åpenhet og registre over hvem som er egentlige eiere over selskaper. Men vi mangler et system for effektivt internasjonalt skattesamarbeid som har legitimitet over hele verden. Det er nettopp et slikt system vi er på vei til å få gjennom en skattekonvensjon i FN.

Det er i New York det nå skjer. Fra 29. juli til 16. august forhandler verdens stater om retningslinjene for en rammekonvensjon om skatt. Målet er å tette hullene i internasjonalt lovverk som muliggjør skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging.

Det trengs i en verden der ulikheten har tatt fyr. Ifølge en rapport fra organisasjonen Oxfam fra i år har de fem rikeste mennene i verden doblet formuen sin fra 2020. I samme periode har nesten fem milliarder mennesker blitt fattigere.

Norge deltar på FN-møtet som foregår i disse dager, men vi kan gjøre mer for å være en pådriver for en sterk og effektiv skattekonvensjon. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge savner at Norge mer aktivt arbeider for at menneskerettigheter, likestilling og miljø vektlegges i en ny skattekonvensjon.

Støre-regjeringen har i sin plattform sagt at Norge skal innta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Norge har en lang tradisjon for å kjempe for internasjonale løsninger på skatteproblemer. Derfor burde det være uproblematisk for Norge å være en pådriver for en sterk skattekonvensjon i FN.

Alle stater er avhengig av inntekter for å oppfylle menneskerettigheter for sine innbyggere. Særlig i fattige land står skattemisbruk i veien for dette. Lavinntektsland og lavere mellominntektsland lider et skattetap på 47 milliarder dollar årlig – som tilsvarer halvparten av landenes offentlige helsebudsjetter.

I førsteutkastet til retningslinjene står det at skattekonvensjonen skal være fullt i tråd med internasjonale menneskerettigheter. Norge bør jobbe for å beholde denne setningen. Menneskerettigheter er en grunnstein i staters forpliktelser overfor sine innbyggere.

Det er viktig at dette prinsippet er med når verdens stater for første gang forhandler om en skattekonvensjon i FN. Når de aller rikeste av de rike og multinasjonale selskaper lager avanserte systemer for å unngå skatt, går det til syvende og sist ut over staters mulighet til å oppfylle menneskerettigheter.

Progressiv skattlegging, der den største skattebyrden legges på de som har mest og de fattigste betaler en lavere skatt, står sentralt i kampen mot ekstrem ulikhet, blant annet mellom kvinner og menn. Ifølge Verdens økonomiske forum utfører kvinner 76 prosent av ubetalt omsorg og arbeid i hjemmet. Skattlegging hvor skattebyrden er relativt størst for dem med lav inntekt, som merverdiavgift, rammer de fattigste, og særlig kvinner, hardest.

Skatt er et sentralt virkemiddel for å fordele velstand og endre adferd gjennom skattlegging av for eksempel utslipp av klimagasser og ødeleggelse av natur. Norge inkluderte miljøskatter i sitt innspill som ble sendt inn i vår, og vi håper dette sporet tas med videre i forhandlingene.

OECD har tradisjonelt vært organisasjonen for å utvikle internasjonale skatteregler, men en organisasjon som er begrenset til de rikeste landene i verden, er ikke riktig arena for å utvikle regler for hele verden. Skatt er bærebjelken for alle staters økonomi, og alle stater må derfor være inkludert i forhandlingene.

I en tid med store, komplekse kriser haster det å tette hullene som tapper stater for inntekter. Det mangler klirrende mynt i kassa som kan betale for klimatilpasning, det grønne skiftet, humanitære behov og utvikling.

Det er positivt at finansminister Vedum har vært en pådriver i diskusjonene om ulikhet og skatt på G20-møtet i Brasil. Utenriksminister Barth Eide har gitt ambisiøse uttalelser om at Norge skal være ledende innen internasjonalt skattesamarbeid. Begge ministerne må nå omsette dette i energi inn i den historiske prosessen for en skattekonvensjon.

Det er nå det skjer. Norges stemme er viktig. Ulikheten vokser, og globale skatteregler trengs for å hindre det.

Foto: Andreas sammen med Evelyn Kavenge (Tax Justice Network Africa) og maskotten for Global Alliance for Tax Justice. Privat

Teksten er publisert med forfatternes samtykke