Rapport: Skjulte eiere
Norge må innføre et register over reelle rettighetshavere
Oppdatert 11. mars 2014: EU-parlamentet stemte til offentlig eierskapsregister med overveldende flertall.
Tax Justice Norge lanserte den 18. februar 2014 rapporten «Skjulte eiere – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet».
Rapporten viser at det er bred enighet blant aktører i finans-Norge om et skrikende behov for å avdekke egentlig eierskap bak dagens selskapsstrukturer, og slår fast at regjeringen må etablere et register over egentlige eiere.
- Det som har overrasket oss mest i arbeidet med rapporten er nettopp hvor stor enighet som fins om problemet med skjult eierskap. Det viser at alle vil tjene på at egentlige eiere blir synliggjort gjennom offentlige registre, bare med unntak av de skjulte eierne selv, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge.
Representanter fra BDO, Oslo Børs, DnB, Skatt Nord, Skatt Øst, Finans Norge, Revisorforeningen, Finansdepartementet, Finanstilsynet, Skattedirektoratet og Økokrim har bidratt til rapporten.
- Når det er så stor enighet om problemet med skjult eierskap både hos private og offentlige aktører er det forstemmende og uforståelig at Finansdepartementet velger å foreslå mindre informasjonsflyt om egentlig eierskap, sier Sigrid Klæboe Jacobsen.
Finansdepartementet la den 3. februar ut på høring et forslag om å begrense muligheten for innsyn i Aksjonærregisteret. Finansdepartementet sier at det ikke skal være myndighetenes ansvar å gi tilgang til slik informasjon. Les kommentar av Aftenpostens Siri-Gedde Dahl i DN og oppslag i Klassekampen.
Eierinformasjonen som registreres per i dag er mangelfull, blir ikke kontrollert og er ikke offentlig tilgjengelig. Derfor er det nesten umulig å identifisere egentlige eiere bak selskapsstrukturer som eierne ønsker å holde skjult. Rapporten viser at dette er et problem fordi skjult eierskap fører til innsidehandel, skatteunndragelser og konkurransevridning.
- Det mangler ikke på kunnskap om problemet med skjult eierskap, men den har lenge vært underkommunisert. Vi håper at den systematiske sammenstillingen som rapporten vår tilbyr kan være et nyttig verktøy for Finansdepartementet i arbeidet med å etablere et register over egentlig eiere, sier Sigrid Klæboe Jacobsen.
5.000 milliarder kroner forsvinner årlig ut av utviklingsland på grunn av skattetriksing i selskaper. G20-landene tok under toppmøtet i St. Petersburg i 2013 til orde for at enkeltland må etablere register over egentlige eiere, om en del av kampen mot skatteunndragelser. England og Danmark skal nå etablere et slikt register. Eierskapsregister er også en del av debatten i EU der Hvitvaskingsdirektivet nå skal revideres. Å gjøre eierskapsinformasjonen offentlig tilgjengelig betyr at utviklingsland kan få innsyn i hvem som eier de multinasjonale selskapene som operer i deres land, noe som i dag kan dette være svært vanskelig eller umulig.
- Norge må få på plass et register over egentlige eiere. Da tar vi også del i det felles internasjonale ansvaret for å få bukt på skatteunndragelser og annen alvorlig kriminalitet, sier Jacobsen
Rapporten forklarer flere titalls kjente eksempler på hendelser knyttet til skjult eierskap i Norge og internasjonalt de siste tjue årene:
Eksemplene inkluderer innsidesaken med Einar Chr. Nagell-Erichsen i 1999; salg av to oljerigger fra selskapene til de norske milliardærene Øystein Stray Spetalen (Standard Drilling) og John Fredriksen (Seadrill) i 2012; svindel av myndighetene i Trinidad og Tobago for over 100 millioner dollar da de skulle bygge ny flyplass, dødsbrannen på MS ”Scandinavian Star” i 1990; Finance Credit-saken; Wolfgang Schmitz tapping av Nordic Intertrade for 320 millioner kroner; avsløringen av hvordan Jyske Bank i Danmark anbefalte kundene sine å flytte sin virksomhet til skattepardiser for å unngå skatte; uklare eierforhold i Jan Fredriksens forretningsimperium; saken mot rederfamilien Olsen om Ptarmigan Trust i Liechtenstein; Syversen-saken.