Risikerer å innføre ubrukelig regelverk

Våre innspill til finanskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2024

Det følgende er vårt skriftlige høringsinnspill til finanskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2024.

I Norge har vi i dag ingen måte å vite hvordan selskaper er strukturert gjennom ulike land. Dermed kan vi ikke vite omfanget av selskapers skatteunngåelse gjennom skatteparadis. TJN har lenge arbeidet for offentlig land-for-land-rapportering for store selskaper, som vil skape åpenhet i selskapers finanser og skattebetaling i hvert land de har virksomhet i. Det finnes to anmodningsvedtak som ber regjeringen innføre offentlig land-for-land-rapportering, men disse står nå i fare for å bli vannet ut av et EU-direktiv som er svært problematisk.

Norge har allerede tre LLR-regelverk. To er offentlige, men gjelder kun enkelte sektorer, og den siste gjelder alle store selskaper men rapportene er konfidensielle. Hvis EU-direktivet innføres i norsk lov uten betydelige endringer, har vi fire LLR-regelverk som ikke gir oss innsikten LLR er ment å gi. Et velfungerende LLR-regelverk vil kaste lys over hvordan multinasjonale selskaper utnytter skatteparadiser, og vil gi et informasjonsgrunnlag for beslutningstakere i arbeidet med å tette smutthullene.

Stortinget har i to anmodningsvedtak bedt regjeringen om å innføre offentlig land-for-land-rapportering for store selskaper:

Vedtak nr. 48, 15. november 2016: Land-for-land rapportering

Vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021: Utvidet land-for-land-rapportering

Disse er foreløpig ikke fulgt opp av regjeringen. Finansdepartementet skriver i sin proposisjon til statsbudsjett for 2024 at de tar sikte på “å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101)”. Dette skriver de for begge vedtakene.

EU-direktivet som refererer er svært problematisk, og har betydelige hull, som påpekt i en merknad i Innst. 228 S (2022–2023) kap 2.3. Mest åpenbart er det problematisk at omfattede selskaper kun må rapportere fra EU-land og land på EUs svarte- og gråliste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner på skatt. De siste utgavene av disse listene viser at en ikke må rapportere fra 75 % av verdens land. Dermed vil det være svært lett å omstrukturere seg via andre land for at rapportene ikke skal gi et komplett bilde av et selskaps virksomhet. Videre er omsetningsterskelen veldig høy, som gjør at det kun er de aller færreste største selskapene som inkluderes. Det er også et smutthull som tillater selskaper å utsette rapportering i opp til fem år hvis de selv mener innholdet i rapportene er konkurransesensitivt. Dermed blir det store forsinkelser på når vi vil få se rapportene. Dette er grunnene til at EU-regelverket har blitt slaktet av europeisk sivilsamfunn, og blir ansett som ubrukelig.

EU-landene hadde frist 22. juni i år med å transponere direktivet inn i egne lovverk. Av de medlemslandene som faktisk har gjort det, er det flere land som har inkludert forbedringer i forhold til direktivteksten. Ungarn og Slovakia har ikke innført smutthullet som tillater opp til fem års utsettelse av rapporteringskravene. Ungarn pålegger videre at omfattede selskaper må forklare forskjellen mellom påløpt og betalt skatt. Irland og Nederland gjør rapportene tilgjengelige i en egen database. Romania pålegger selskaper å rapportere allerede fra regnskapsåret 2023, med publisering i 2024.

Norge må gå foran som et foregangsland. EU-direktivet kan ikke regnes som en oppfyllelse av de to anmodningsvedtakene fra 2016 og 2021. Istedenfor bør Norge innføre et land-for-land-regelverk som gir den innsikten vi så sårt trenger. Her følger forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen innføre en fullstendig offentlig land-for-land-rapportering for alle store multinasjonale selskaper med virksomhet i Norge, og sikre at denne informasjonen er tilgjengelig i en åpen dataformat som er maskinleselig og sentralisert i et offentlig register. Denne obligatoriske rapporteringen bør minst være så omfattende som foreslått i Global Reporting Initiative sin rapporteringsstandard GRI 207, og dekke alle selskaper som møter EUs definisjon av stort foretak (large undertaking).

Tax Justice Norge, ved Jonas Veland, fungerende daglig leder


Foto: Stortinget via Wikimedia Commons.