Skattekommisjonen går for digitalskatt

Skattekommisjonen overrakte sin rapport til finansminister Jens Stoltenberg onsdag 24. juni.

Tax Justice Norge har vært del av referansegruppa til kommisjonen, og hatt anledning til å komme med innspill en håndfull ganger gjennom forhandlingene. Disse har i all hovedsak handlet om tiltak som kan hente inn skatt som per i dag ikke betales, på grunn av aggressiv skatteplanlegging, skatteunndragelse og finansielt hemmelighold.

Les mer om våre innspill lengre ned i saken.

Hva sier kommisjonen?

TJN er skuffet over at kommisjonen ikke vurderer flere av forslagene våre i betydelig grad.

Det meste av mediedekningen handler om konsekvensene for formuesskatten, som består, men hvor kommisjonen foreslår en del justeringer. Anbefalingen om å øke momsen på en rekke tjenester har også fått mye kritikk.

Det finnes imidlertid et lyspunkt. Kommisjonen har gått enstemmig sammen om å anbefale en utredelse av en digital omsetningsskatt – en digitalskatt (DST):

«Kommisjonen anbefaler at det utredes hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester (DST) kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass.»

Dette er et viktig gjennomslag. Dagens skatteregler treffer ikke inntektene Google-søk, Instagram Reels og ChatGPT genererer fra norske brukerdata. Nye analyser viser også at Google, Meta, Snapchat og TikTok alene tjener opptil halvparten av annonseinntektene i Norge og at disse samtidig betaler minimalt med skatt.

En digitalskatt skjærer gjennom dette problemet ved å skattlegge de inntektene selskaper tjener på digital tilstedeværelse i et land.

Les mer om DST i vårt faktaark fra 2024..

Endelig digitalskatt?

TJN mener det er viktig at Norge har tilstrekkelige alternativer for å sikre beskatning av digital verdiskapning på lik linje med resten av økonomien.

Internasjonale forhandlinger i OECD og Inclusive Forum on BEPS har over lengre tid fokusert på å finne koordinerte løsninger på denne utfordringen.

Topilaravtalen fra 2021 inkluderte regler rettet mot å omfordele retten til å skattlegge en liten del av overskuddet til verdens største selskaper, deriblant store tek-selskaper (Pilar 1). Dersom dette ble innført, ville land hvor selskapene selger sine tjenester eller har sine brukere få noe mer av skatteinntektene. En rekke land som hadde DST før denne avtalen kom, gikk med på å sette disse på pause i påvente av internasjonal koordinering.

Per 2026 har ikke landene som forhandler om avtalen klart å komme fram til en felles løsning for å implementere avtalen. Det kan fremstå som om USA trenerer prosessen, slik at deres tek-selskaper både slipper Pilar 1 og potensielle digitalskatter.

En rekke land i EU har allerede innført eller gjeninnført DST etter det ble klart at forhandlingene om Pilar 1 ikke ville føre frem med det første. Fordelen med en DST er at den kan innføres midlertidig, og lett fjernes skulle en internasjonal avtale komme på plass. Å utrede hvordan dette kan gjøres i Norge, er derfor en god forsikring for å sikre seg flere alternativer i møte med den digitale økonomien.

TJNs øvrige forslag til skattekommisjonen

TJNs bidrag til skattekommisjonen har hatt som utgangspunkt å komme med forslag til et bredt skatteforlik som ikke øker skattene i Norge i særlig grad.

Fellesnevneren for våre innspill i referansegruppa var forslag siktet mot at skatt som per i dag ikke betales, skulle kunne hentes inn. Hovedfokuset fra vår side var å peke på mulige justeringer som kunne hindre tap av skatteinntekter til skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging.

Videre spilte vi inn viktigheten av at den samlede effekten av dagens skattesystem er i tråd med

demokratisk forankrede prinsipper, og tilstrekkelig til å opprettholde en høy skattemoral og tillit.

Dette forutsetter at det arbeides for å fjerne smutthull som kan misbrukes for å redusere eller

unndra skatt hos noen få aktører, noe som skifter den relative skattebyrden over på resten,

samt økt fokus og kapasitet til kontroll og sanksjoner.

Anbefalingen om å utrede en digitalskatt er et viktig steg i retning dette, men bør suppleres av videre tiltak rettet mot å hindre skatteunngåelse og unndragelse i det brede.

Les TJNs innspill til referansegruppa her, eller i dokumentene under.

Foto: Finansminister Jens Stoltenberg i stortingssalen 5. desember 2025. Peter Mydske / Stortinget