Stortinget ber om åpenhet, men blir ikke hørt

I 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle få på plass et register over reelle rettighetshavere. Vi har det fortsatt ikke. Registeret skal gjøre det mulig å se hvem de fysiske personene som kontrollerer selskaper er, selv om de skjuler seg bak kompliserte eierstrukturer. Norge er ett av stadig færre land i verden uten et slikt register. Regjeringen har utsatt lanseringen på grunn av rettslig tvil etter en dom i EU-domstolen om hvitvaskingsdirektivet, og fjernet allmennhetens tilgang til registeret. I et nytt forslag tar regjeringen enda et skritt tilbake fra åpenhet i eierskap.

“Foregangslandet”

Open Ownership map (avbildet) viser hvilke land som har registre over reelle rettighetshavere (grønt), og hvilke som ikke har det – enten fordi de jobber med å implementere dette (lilla), har planer om det (blå) eller hvor Open Ownership ikke har informasjon om status (grå). Tross den gjengse oppfatningen om at Norge er et land med mye åpenhet, ligger Norge langt bak land vi liker å sammenligne oss med.

Her er Open Ownership sin oversikt over hvilke 31 land som har registre som er åpne for allmennheten, med data på alle type selskaper:

Albania, Armenia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estland, Frankrike, Ghana, Gibraltar, Island, Indonesia, Italia, Kenya, Latvia, Malawi, Marokko, Mongolia, Namibia, Nigeria, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Ukraina, Ungarn og Zambia.

Registeret over reelle rettighetshavere må være åpent

Tax Justice Norge har gjentatte ganger argumentert for at Norges register, når det omsider kommer på plass, bør åpnes for allmennheten. Våre argumenter for dette er kort fortalt:

1. Registeret over reelle rettighetshavere er et stortingsvedtak fra et representantforslag, ikke kun en oppfølging av EU-direktivet og dermed EU-domstolens avgjørelse. Dette er ikke alltid tydelig i regjeringens behandling.
2. Det er langt flere hensyn som taler for et åpent register over reelle rettighetshavere enn kun hensynet til antihvitvasking. Avveiningen mellom samfunnshensyn og personvern er derfor annerledes i Norge.
3. Mange EU-land har fortsatt åpne registre, tross ECJ-dommen av 22. november 2022.
4. Flere land har argumentert med ytterligere hensyn enn kun antihvitvasking for å holde registeret åpent.

Du finner presentasjonen fra møtet vedlagt i bunnen av nettsaken.

Tax Justice Norge presenterte våre argumenter for hvorfor registeret over reelle rettighetshavere må være åpent i Open Government Partnership, Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, 10. september 2024.

Stortinget ber om mer åpenhet, hele tiden

17. juni behandlet Stortinget regjeringens forslag om å innskrenke hvem som skal få tilgang til registeret over reelle rettighetshavere. Vi skrev om det her. Et samlet Storting sa da at de “vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.”

Stortinget ba også om fortgang i arbeidet med registeret i behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, samt i et eget vedtak i mars.

Enn så lenge blir registeret lansert i et lukket format 1. oktober.

Problematiske forskriftsendringer

I samme behandling 17. juni la et samlet Storting tydelige føringer på registerets innsynsløsning, som skal utarbeides i forskrift. Dette er viktig da forskrifter ikke behandles i Stortinget, men kun i regjeringsapparatet. Kort fortalt ba Stortinget om det følgende:

1. Kryssøk, altså søk på både selskaper og personer, og hvilke koblinger de har, må være mulig
2. Tilgangen må være gratis, uten innlogging eller lisensiering
3. Informasjon må kunne lastes ned i åpne, strukturerte dataformater
4. Historiske data må inkluderes

3. september sendte regjeringen forslag til forskriftsendringer på høring, med tre ukers svarfrist. I høringsnotatet ble det tydelig at Stortingets føringer ikke har blitt fulgt opp:

1. Kryssøk blir ikke mulig for andre enn offentlige myndigheter.
2. Det er ikke klart om tilgang blir gratis. Det nevnes at EU-direktivet åpner for at en kan ta seg betalt for faktiske kostnader, men regjeringen skriver ikke hva de selv skal gjøre. Det vil bli krav om innlogging for tilgang.
3. Det vil tilsynelatende ikke bli mulig å laste ned data. I forslag til forskriftstekst står det at tilgang ikke kan innebære uttrekk.
4. Det er ikke klart om historiske data vil inkluderes. Det nevnes at EU-direktivet stiller krav om dette, men ikke om Norge vil følge dette.

At kryssøk ikke blir mulig for de fleste aktører med legitim interesse er overraskende og problematisk.

Samtidig som detaljarbeidet rundt innsynsløsningen er viktig å følge opp, er det desto viktigere å ikke glemme det overordnede målet: Registeret over reelle rettighetshavere må åpnes for allmennheten. Dette er vesentlig for å motvirke interessekonflikter, håndheve sanksjoner, stanse skatteunndragelse og mye mer.