Truster og hemmelighold

Innlegget stod på trykk 2. mai i Dagens Næringsliv

Professor Ole Gjems-Onstad skriver underholdende, men useriøst i «Tangen-sirkuset» 23. april: «Tax Justice Network vet det ikke er riktig når de, uimotsagt av sentralbanksjefen, på NRK Debatten fremstiller truster som svindelinstrumenter.»

Det er meg han sikter til.

Svindelinstrumenter er ikke mine ord, men er ingen dum beskrivelse. En trust lar deg beholde kontrollen over pengene, men frakobler deg fra det formelle eierskapet og dermed ansvar.

Hvis skattemyndigheter eller kreditorer har krav mot deg, gjør du lurt i å ha formuen i en trust, ikke i et aksjeselskap.

Som da Sheikh Fahad Mohammed Al Sabah ble funnet skyldig i å ha svindlet et spansk selskap for milliarder. Pengene befant seg i en trust på Jersey, og trusten betalte jevnlig ut penger til Al Sahab når han ba om det. Domstolen på Jersey mente likevel at Al Sahab ikke eide pengene, og trusten forble urørt. Truster er designet for hemmelighold.

Ingen har beskyldt Tangen for svindel. Truster benyttes av en rekke grunner, men få er etter min oppfatning legitime.

Truster på Jersey er estimert til å kontrollere 1000 milliarder pund i verdier. Tangen har selv oppgitt til DN at grunnene til at han opprettet sin trust var «britisk skatt, etterfølgelse («succsession») og beskyttelse av eiendeler». Tangen sier han skal oppløse sin trust før han tiltrer som oljefondssjef, men dette kan ikke ettergås.

Truster er ikke en selskapsform, som et aksjeselskap, og finnes ikke registrert i noe selskapsregister.