Veileder: Hvordan avdekke skjult eierskap av norske selskaper

Det kan være krevende å finne ut av hvem som eier selskaper, selv i Norge, hvor vi er stolte av en tradisjon for mye åpenhet.

Her følger en kort guide til hvilke verktøy en kan bruke for å avdekke skjult eierskap. Kort fortalt er det Proff.no, aksjeeierbøker, registeret over reelle rettighetshavere og utenlandske kilder.

Norske aksjonæropplysninger

Hovedkilden til informasjon om eierskap av norske selskaper, kommer i dag fra Skatteetatens aksjonærregister. Dette oppdateres rundt mai hvert år, med informasjon fra 31. desember året før. Informasjonen er altså i beste fall fem måneder gammel, og på det verste, 17 måneder. Denne informasjonen tilgjengeliggjøres en rekke steder, blant annet Proff.no.

Dette er det vanligste stedet å starte eierskapsgraving. Med forbehold om at informasjonen kan være utdatert, kommer man ellers ofte ganske langt i graving via proff.no og lignende. Her kan du se aksjonærer, altså et selskaps direkte eierskap. Et selskap kan imidlertid eies av et annet selskap, og slik kan det fortsette. Proff kan gi en oversikt over disse kjedene, helt til eierskapet går ut av landet. Etter det kan ikke Proff hjelpe.

Vil du ha ferskere tall enn aksjonærregisteret gir, har enhver rett til innsyn i selskapets aksjeeierbok (aksjeloven § 4-6). Da må du kontakte selskapet direkte.

Reelle rettighetshavere

Hvis en ikke finner de fysiske personene bak selskapet – for eksempel hvis sporet ender i et utenlandsk selskap, kan en se på registeret overreelle rettighetshavere. Dette er et register som oppgir hvem som utøver mer enn 25 % kontroll over et norsk selskap, enten gjennom direkte og indirekte aksjeeierskap, via stemmerett eller på annet vis. Kun journalister, sivilsamfunn og forskere kan få tilgang til dette registeret.

Registeret har heller ikke et brukergrensesnitt, og tilgjengeliggjøres ikke på tjenester som proff.no. Brukere må sette opp tilgang selv, gjennom et API. Det er i tillegg veldig krevende å sette opp tilgang, så Tax Justice Norge har laget egen programvare og veiledning for å forenkle prosessen.

Registeret over reelle rettighetshavere inneholder også informasjon om mellomliggende virksomheter, altså den eventuelle rekken av selskaper som ligger mellom rettighetshaveren og selskapet man ser på. Eierstruktur er ofte interessant å undersøke, for eksempel koblinger til skatteparadis.

Når sporet går ut av Norge

Hvis en ikke har tilgang til registeret over reelle rettighetshavere, eller hvis en er interessert i eiere med lavere kontrollandel enn 25 %, så må en ty til andre kilder. Å grave i skjult eierskap er ofte å grave i utenlandske kilder. Hvis en vet hvilket land en ønsker å grave i, er databasene samlet hos OCCRPs ID et godt sted å starte. Her kan en søke på land og finne anbefalte kilder for eierskapsinformasjon for det landet. Så kan en jobbe videre i disse landspesifikke verktøyene.

Det finnes i tillegg mange verktøy som sammenstiller eierskaps- og regnskapskilder på tvers av landegrenser. Noen gode kilder er North Data (europeiske kilder), OCCRPs Aleph (globale kilder) og OpenCorporates (globale kilder).

En kan plukke opp mange tips til hvordan grave i skjult eierskap ved å lese metoderapporter fra SKUP. Vi kan spesielt anbefale Dagens Næringsliv sin for prosjektet Hvem eier Norge, samt Bergens Tidendes Salget av Bergen Engines. I den førstnevnte er det blant annet en gjennomgang av kvaliteten til ulike lands eierregistre, med lenke til samtlige.

Avsluttende råd

Til slutt: En kommer ofte ikke til bunns i eierskapskjeder, selv om en graver lenge. Det er likevel ofte svært interessante funn på veien.

Hvis du finner en kobling til et skatteparadis, kan det være vel så interessant å se nærmere på selskapenes regnskap, for å se om det er risiko for skatteunngåelse. Se for eksempel denne saken om Nav-tiltak eid fra skatteparadis. Er selskapet for eksempel knyttet til kritisk infrastruktur, er det grunn til å problematisere at selskapet kontrolleres bak ugjennomtrengelige strukturer, eller dersom det finnes en kobling til et land tilknyttet sikkerhetsrisiko eller sanksjoner.